Da har det godt mange dager og uker siden jeg sist skrev her, mest til min lillesøsters frustrasjon. Så nå tenkte jeg det var på tide å få ned noen bokstaver på denne fantastiske bloggen. Livet her i Cabarete går sin vante (eller vandte, jeg ekke norsklærer) gang. Sola titter innom støtt og stadig, mens regnet ser sin mulighet til å komme innom en gang i blant. Koselig med litt regn. Siden sist er det sikkert mye er gjort her nede, husker ikke helt alt sammen, men kan nevne noe sånn i farta; holdt på å bli skutt nær grensa til Haiiti, sovi på enda en øde strand etter 12 timers busstur, hatt påskeferie, hatt en kjempe koselig besøk av Stine, og hennes to venninner (Kristine ganger to), hatt begrepstesten en gang til, hatt oversvømmelse i leiligheten, spist en del mat, kjøpt moped (et lyn) og sikkert mange andre ting.

For mange uker siden dro vi en gjeng, samme gjeng som forrige gang bortsett fra ei som besøkte karibiens høyeste fjell (noe som ikke var noe for meg), til sør siden av øya, og mot grensa til Haiiti (vestover). Vi stoppa først i hovedstaden, så reiste vi videre til en by som heter Barahona, en latterlig by. Uheldigvis var vi der på en lørdagskveld. Da varhele byen samla i hovedgata, tjueåtte biler stappa med anlegg som spilte helt ubrukelig musikk. Snakk om å ikke ta på seg kulturbrillene. Så stod folket der ute å drakk rom og kosa seg. Vi endre opp på en biljardbule hvor vi trudde vi ble skutt etter... alltid bråk på biljardbuler! Men vi overlevde, så tok vi en guagua (en liten buss som de stapper altformange mennesker og dyr inni. Det var en hane i baksete, og en høne forran i grillen. Der satt vi i mange timer og skikkelig trangt. Fire i forsetet. Herlige utlandet. Etter langt og lenge kom vi frem til fiskebyen hvor vi fant en båt som kjørte oss ut til stranda. Og igjen klarte vi å havne på en utrolig fin strand! Vannet var helt sykt klart, sanden helt sykt hvit og stjernehimmelen, ja dere gjette rikitg, helt sykt fin og klar! Eneste litt rare var at vi ikke kunne ha bål etter klokka ni om kvelden, for da kom skilpaddene bare opp på stranda.... hvis vi forstod skogsvokteren riktig. Kan noen bekrefte dette? Stranda var strålende, og vi koste oss der. Liker bra strender altså, ingenting er bedre :)

I påska kom min kjære stine på besøk, og det var helt nydelig. Det var 16 bra dager. Tror hun også koste seg, og håper Kristine ganger to også koste seg. Været var ikke helt topp, det startet med en uke med regn... Men det ble bra etterhvert, og jentene fikk sine dager på stranda. Takk for 16 bra dager, Stine! :)

Ellers så nærmer det seg eksamen med sjumilssteg, og dere som kjenner meg vet hvordan det ligger ann. Bøkene ligger fortsatt i hylla, så lesinga har ikke helt startet enda. Men i år skal jeg være flink ;) tja... men men, blanke ark med fargestifter til er en kjent frase :) Så nærmer det seg hjemtur også, og det skal bli bra og kjedelig på en gang. Er sikkert kaldt og guffent da jeg lander 10,mai, og det blir jo litt uvant. Her nede ligger det vel fortsatt på rundt 30 grader vil jeg tro. Livet er herlig! Skal bli godt å komme hjem til kjæreste, venner og familie. Så nærmer sommeren seg, og seiltur med MS-Trusa. Trusa lever enda håper jeg! :)

Igjen ble dette altfot langt, og aner ikke hva jeg egentlig har skrevet. Er litt vanskelig å skrive når det blir så lenge mellom hver gang. Skjer jo ikke SÅ mye her nede, men likevel er det et anerledes liv her nede enn hjemme i Oslo. Skal oppdater albummene mine også snart, så der dere litt mer hvordan det er her nede.

Vi snakkas folkens!

Takk for nå.

Adios!

-Pablo-