håndtverker

Se det. Tredje innlegg på kort tid. Litt lei sofaen her forstår dere nok. Men det er jo ikke andres skyld enn min, som mamma ville sagt. Men i morgen bærer det en kjapp tur hjem til Oslo, blir deilig å sitte litt i min egen sofa. Blir godt å kjenne asfaltlukta igjen, og forhåpentligvis litt snø som ligger på bakken. Se litt hvordan ståa er i oslo. Tipper den er fin.

Ellers går dagan, ble spurt om jeg var håndtverker her om dagen. Svarte da selvfølgelig; "nei, men er bare utrolig handy". For mitt "handyman" rykte var det et godt spørsmål å få. Et meget godt faktisk! Og for dere som tror at jeg har vært selvutnevnt handyman, så er jo det feil. Det var en meget god venn som skrev det i omtalen av meg i en presentasjon. Gjengens handyman tror jeg det lød. Det kan jo så sies at gjengen ikke er en handygjeng. Jeg tok jo selvfølgelig det til meg, og etter det bryllupet reagerer jeg om noen roper "handyman". Fantastisk! Nok om det.

Nok blogging.

Adios

Yngvar

Spise godt akkurat nå, det er den virkelige og eneste nytelse.

Zinken Hopp, aka Signe Marie Brochmann, nevnte dette. Trolig ikke i en bisetning. Godt sagt!

Da er vi i gang igjen. Nydelig å få skrevet noen ord. Dagene i Sandnes går sin gang, litt over tre uker igjen her nå. Tida har gått utrolig fort, og jeg bor i et hus som ikke er en gammel togstasjon. Det er ganske så bra. Men det skal bli godt å komme tilbake til Oslo igjen også kjenner jeg. Lukta av byen og sentrumsasfalt er det lite som kan måle seg med. Slippe den forbaska motvinden. Være på en cafe som er åpen etter klokka nittenullnull. Ikke at jeg er alfor ofte på cafe i oslo, men godt å ha muligheten. Blir fint.

Det var jo akkurat halloween, og da er det sikkert mange som lagde gresskar, og i anledning "feringa" så kom jeg over en film som ble laget i fjor. Så for dere som lurte på om dere lagde gresskaret riktig, så var det sånn dere egentlig skulle gjort det:

Sånn kan det gå, fin film, fine folk og et fantastisk stykke arbeid. Lykke til neste år!

Det var nok et innlegg, eller en bloggings, eller en ting til på bloggrullen. moro. tidsfordriv vil noen kalle det. eller et ønske om å bli bedre.

Adios!

Yngvar

På'n igjen

Just det. Da har jeg kommet i den situasjonen at jeg skriver her igjen. Hvorfor? Mista bikkja mi, rota bort nøklene mine, fordi sofaen min (ikke egentlig min, men sofaen i huset jeg bor i) har fått ufortjent mye vekt på seg. Ingen av delene er tilfelle, eventuelt hvis du ser bort i fra det med sofaen. Den har blitt sykt godt brukt de siste månedene. Ikke det at jeg har brukket beinet eller no, det har bare blitt et naturlig samlingspunkt. Sofaen ja. En annen morsom sak med denne beige sofaen, er at den ene ryggen har fått "Clas Ohlson" printet inn i stoffet. Har den blitt brukt litt mye da? Er det et tegn? Sofa er en ufattelig fin ting. Hva skulle vi gjort uten? Sikkert mye av det samme som vi gjør nå, men bare med et annet underlag. Live from Wikipedia: (faktisk ikke henta fra ADAM)

"En sofa er et langt møbel beregnet for flere personer til å sitte på. Sofaer kan også brukes til å ligge på, ofte for én person, men gjerne for to eller flere. Sofaer har vanligvis stoppede seter, ryggstøer og armlener og er utstyrt med myke puter slik at de skal være behagelige å bruke."

Langt møbel? Beregnet for flere personer? Ofte for en person, men gjerne for to eller flere? Fantastisk! Word!

Men jeg takker den sofaen for vår tid sammen, snart bare tre uker igjen. Skal bli fint med oslo igjen nå. Vestlandet er fullt av regn og motvind. Konstant motvind! Hvordan er det mulig?

Nå har jeg rotet meg bort i ord her igjen. Det er vel det vanlige når jeg skriver her. Kan jo hende det blir bedre hvis jeg blogger litt oftere. Om det er mulig. En litt spennende tanke. Sånn tidsmessig kan jeg jo si at jeg skrev dette på en halvtime, med en del utenomsportslige aktiviterer hvor teksten på denne siden ikke var i sentrum. Forstå det den som kan. Generelt.

Takk for i kveld!

Yngvar, aka Fat Max Feite Max (trøndersk) 90+ osv

Søndag på Hen stasjon

Se det. Da er jeg på bloggekjøret, to bloggings på under en uke, kan si meg fornøyd med det. Så, hva gjør man på en søndag på Hen stasjon? Svar: Svært lite, eller ingenting. Våkna i dag til snøvær, men jeg glemte kjelka i Tigerstaden. Så jeg la meg til rette i sofaen med dataen på fanget, og her har jeg blitt. Var en tur innom Nam nam og fikk tak i no godt kjøtt, kvalitetkjøtt. Det var godt. Jeg har havna skikkelig på kjøret igjen, FM-kjøret. Det er litt deilig, men det kan dukke opp en liten dårlig samvittighet over at jeg ikke trenger å gjøre noe annet når jeg har fri (bra setning? neppe). Men FM er jo et greit tidsfordriv, og jeg gjør det skikkelig bra med de røde for å si det sånn.
Så det er søndagen på Hen stasjon.

Har skjedd lite siden sist jeg skrev noen velvalgte ord her. Det går mye i jobbing og venting på toget. Vi har fortsatt ikke sett no tog her, og jeg har spurt sjølveste NSB om en tidstabell, henger ikke akkurat en tabell på utsida. Men trege som de pleier å være, så venter jeg fortsatt på svaret. Men hvem vet, kanskje toget kjører forbi her i kveld, i natt eller kanskje i løpet av morradagen, så vi sitter her å venter på toget. Dette ble veldig usammenhengende og rotete, men det er vel uansett en grei oppsummering av det meste.

Jeg kommer nok sterkere tilbake.

So long!

Adios!

-Yngvar-

På Hen stasjon

Ja vel, se det. Da er Pablo tilbake på bloggesporet, ikke langt fra togsporet faktisk. Bare noen meter, ja, la meg si under ti meter kanskje. Ikke at jeg er der for å leke på togskinnene, men jeg bor faktisk her. Og ikke er det farlig å bo så nærme togskinnene heller, for her passerer et tog i måneden har jeg hørt rykter om. Jeg bor som headingen sier, på Hen stasjon, litt utafor Hønefoss sentrum. Og toget som passerer her, går på Randsfjordbanen, en bane som går mellom Drammen og Randsfjord. Stasjonen ble bygget på tegninger av Georg Andreas Bull. Fin fyr eller en ...... idiot? Men her bor jeg altså, på en togstasjon - hvor kult ekke det. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg lekte med modelltog som liten, for da hadde jeg vel vært litt mer begeistret for stedet. Ikke at jeg ikke liker meg her, men føler jeg kunne fått ganske mye mer ut av det hvis jeg hadde lekt med tog. Skjønner?

Det er lenge siden sist jeg skrev her, men har vel aldri lovet noen at jeg skulle skrive mye her, men gjør igjen et tappert forsøk. Synes jeg skal ha for det. Hva har jeg gjort de to siste årene? Egentlig svært lite, burde vel ha gjort en del mer, men det ble ikke gjort. Rart? Kjent? Ja, kjent. Jeg har fått noen studiepoeng i julemiddag, islaging, oppvask, wikiskriving, multimedialab, rulling av duk, html og mye annet spennende som kler meg. Og så var det noen historiske studiepoeng jeg ikke fikk med meg. Sånn er livet. Jobber litt hos Onkel Clas, det er en herlig kar! Og akkurat nå er jobben min her i nærheten av Hen stasjon. Jeg er blant de utvalgte til å gjøre klar for neste prosjekt i Onkel Clas-ringen. Det skal bygges ny butikk, og jeg skal være med å gjøre den klar til åpning. Spennende og moro. Vi er en herlig gjeng på åtte personer fra Norge, Sverige og Finland. Pekka er her! Ikke tull engang. Jeg veit hvor rollefiguren er henta fra. Men her på stasjonen skal jeg altså være i 7 uker til, og kanskje, hvis jeg er heldig, skal få med meg det passerende toget. Woohoo!

I tillegg til dette er livet strålende - her på Hen stasjon. Er det ikke forresten en sang (eller sikkert ti) om en eller annen stasjon? Man har jo sesam stasjon, men ikke den sangen. Jaja, ikke lett å vite.

Da er jeg hvert fall i gang, og det er jo spennende å se hvor hen dette slutter. Kanskje det ble med kveldens, eller kanskje ikke. Den som blir talt får se.

Adios amigos!

-Paal Yngvar-

Da har det godt mange dager og uker siden jeg sist skrev her, mest til min lillesøsters frustrasjon. Så nå tenkte jeg det var på tide å få ned noen bokstaver på denne fantastiske bloggen. Livet her i Cabarete går sin vante (eller vandte, jeg ekke norsklærer) gang. Sola titter innom støtt og stadig, mens regnet ser sin mulighet til å komme innom en gang i blant. Koselig med litt regn. Siden sist er det sikkert mye er gjort her nede, husker ikke helt alt sammen, men kan nevne noe sånn i farta; holdt på å bli skutt nær grensa til Haiiti, sovi på enda en øde strand etter 12 timers busstur, hatt påskeferie, hatt en kjempe koselig besøk av Stine, og hennes to venninner (Kristine ganger to), hatt begrepstesten en gang til, hatt oversvømmelse i leiligheten, spist en del mat, kjøpt moped (et lyn) og sikkert mange andre ting.

For mange uker siden dro vi en gjeng, samme gjeng som forrige gang bortsett fra ei som besøkte karibiens høyeste fjell (noe som ikke var noe for meg), til sør siden av øya, og mot grensa til Haiiti (vestover). Vi stoppa først i hovedstaden, så reiste vi videre til en by som heter Barahona, en latterlig by. Uheldigvis var vi der på en lørdagskveld. Da varhele byen samla i hovedgata, tjueåtte biler stappa med anlegg som spilte helt ubrukelig musikk. Snakk om å ikke ta på seg kulturbrillene. Så stod folket der ute å drakk rom og kosa seg. Vi endre opp på en biljardbule hvor vi trudde vi ble skutt etter... alltid bråk på biljardbuler! Men vi overlevde, så tok vi en guagua (en liten buss som de stapper altformange mennesker og dyr inni. Det var en hane i baksete, og en høne forran i grillen. Der satt vi i mange timer og skikkelig trangt. Fire i forsetet. Herlige utlandet. Etter langt og lenge kom vi frem til fiskebyen hvor vi fant en båt som kjørte oss ut til stranda. Og igjen klarte vi å havne på en utrolig fin strand! Vannet var helt sykt klart, sanden helt sykt hvit og stjernehimmelen, ja dere gjette rikitg, helt sykt fin og klar! Eneste litt rare var at vi ikke kunne ha bål etter klokka ni om kvelden, for da kom skilpaddene bare opp på stranda.... hvis vi forstod skogsvokteren riktig. Kan noen bekrefte dette? Stranda var strålende, og vi koste oss der. Liker bra strender altså, ingenting er bedre :)

I påska kom min kjære stine på besøk, og det var helt nydelig. Det var 16 bra dager. Tror hun også koste seg, og håper Kristine ganger to også koste seg. Været var ikke helt topp, det startet med en uke med regn... Men det ble bra etterhvert, og jentene fikk sine dager på stranda. Takk for 16 bra dager, Stine! :)

Ellers så nærmer det seg eksamen med sjumilssteg, og dere som kjenner meg vet hvordan det ligger ann. Bøkene ligger fortsatt i hylla, så lesinga har ikke helt startet enda. Men i år skal jeg være flink ;) tja... men men, blanke ark med fargestifter til er en kjent frase :) Så nærmer det seg hjemtur også, og det skal bli bra og kjedelig på en gang. Er sikkert kaldt og guffent da jeg lander 10,mai, og det blir jo litt uvant. Her nede ligger det vel fortsatt på rundt 30 grader vil jeg tro. Livet er herlig! Skal bli godt å komme hjem til kjæreste, venner og familie. Så nærmer sommeren seg, og seiltur med MS-Trusa. Trusa lever enda håper jeg! :)

Igjen ble dette altfot langt, og aner ikke hva jeg egentlig har skrevet. Er litt vanskelig å skrive når det blir så lenge mellom hver gang. Skjer jo ikke SÅ mye her nede, men likevel er det et anerledes liv her nede enn hjemme i Oslo. Skal oppdater albummene mine også snart, så der dere litt mer hvordan det er her nede.

Vi snakkas folkens!

Takk for nå.

Adios!

-Pablo-

En øde strand

Nå sitter jeg her med 70 myggestikk på ryggen, noe som gjør det å sove noe mer problematisk. Men mer om det senere. Jeg har ikke oppdatert denne bloggen noe særlig, og for dere som har sluttet å sjekke bloggen min, så håper jeg dere tar den gode gjerningen opp igjen... Livet her nede er ganske så fantastisk, jeg trives fortsatt utrolig bra. Dagene til nå har vært omtrent slik som dette: Stå opp rundt halv 8, og da har jeg enten surfet(noe som er oppskrytt), svømt i havet, spilt volleyball eller fotball, 10-13 har godt med til strandliv og lunsj, 13-16 har det vært utvikling og læring i klasserommet, 18 middag og kvelden fri. Helgene har vi hatt fri, så da har det som regel godt med noen timer nede på stranda som ligger 8 min gange unna. Nydelig! Nå fremover er det kajakk som gjelder, og da har jeg fri annenhver dag, så da blir det mye strandliv for strandløven. Og snart kommer stine på besøk, noe som blir fantastisk!

Har vært på ridetur med grazyleg horse, som prøvde å sparke meg ned da jeg skulle bestige den, mens ridekameraten(en av samboerne her nede) datt av hesten da den bestemte seg for å ri inn i et slags kratt. Jon Kjetil ble dratt sakte og sikkert lenger bakover på hesteryggen før haN elegant snek seg ned eller rundt magen til hesten. Og jeg skulle prøve å stoppe min hest (hvis dere ser på albummet mitt, så ser dere at den ikke var helt fornøyd med meg som passasjer eller hva nå enn man er når man rir), men den ville overhode ikke høre på meg, så den red rolig og sikkert passe misfornøyd videre. Et nydelig syn! Vanskelig å gjenfortelle med ord.

Nå i helga bestemte syv av oss å dra på en liten utflykt. Tre av gutta leide seg motorsykkel, mens de fire andre leide bil. Så satte vi kursen østover på lørdags morgen. Nydelig vær og med påkjøring av en ku friskt i minne kjørte vi 23 mil gjennom dette grønne landet til veien stoppet på en strand. På stranda var vi ganske rådville, planen var nemlig å dra til en strand som er blant Karibiens ti beste strender, men så hørte vi plutselig noen rykter på gata at det var farlig der, så vi droppa det (lurt nok). Men vel nede på enden av veien kom vi i snakk med et par som dreiv noe bungalows, så de anbefalte oss å dra ut på en øde strand med båt. Vi kunne sette syklene og bilen hos dem, så snille var de! Digger når folk er så gjestfrie, det hadde ikke skjedd i Norge. Så vi avtalte med en local som kjørte oss ut, de måtte forte seg for det ble snart mørkt. Det var herlig å være på vannet igjen, saltvannet spruta og det minte meg om en bra tur med MS Trusa i sommer. Da vi kom ut på stranda, var det bare en mann og en bikkje der, han drev vist et lite skur hvor man kunne kjøpe fisk og ris. Men vi la oss godt unna han, bandt opp hengekøyene i palmene på et lite område, tente bål og tok oss et velfortjent bad. Vannet var helt utrolig klart! Dette var Karibien på sitt beste! Etter at bålkosen var over, var det på tide å køye. Jeg hadde en helt nydelig spot, bortsett fra at jeg var litt for tung slik at rumpa var nedi bakken hele natten, men tilbake til spotten: Da jeg så rett opp, så jeg på den ene siden toppen av en palme, så i midten var det helt sykt stjerneklart og på andre siden var det toppen av et lite fjell. Venstre palme, midten hvor fjellet gikk litt ned, stjerner og på høyre fjellet. Fytti! Det er noe av den beste utsikten jeg har hatt. Det må oppleves! Konge! Etter en helt grei natts søvn var det klart for bading, frokost og snorkling. Etter natta i hengekøya talte folket 70 myggestikk på ryggen... Det klør!! Frokosten bestod av en skive til hver pluss masse potetgull (rakk ikke hande med oss så mye for båten måtte dra fort), men det funka bra. Snorklinga var helt fantastisk den også, stranda var beskyttet av rev, og revet var ganske så fint ja. Masse liv. Neste gang skal jeg ha undervannskamera. Ellers så tok vi en sightsing opp i bushen og var det store huler og en stråhytte. Blir sikkert sånn typisk turiststrand snart. Men dere får se litt bilder av det i albummet mitt. Klokka ett var det tid for reisa tilbake til sykkelene våre, og jammen stod de ikke der like fine. Så vi tok en lunsj der før det var back on the road igjen. En herlig tur! Motorsykkel er gøy, og jeg klarte å styre unna de to kuene jeg møtte, så jeg kom trygt, blid og fornøyd tilbake til Cabarete. En nydelig tur med en god gjeng flotte mennesker. Takk! Ditt skal jeg helt sikkert tilbake!

Nå ble det veldig mye skriving her, og håper dere leser deg, men det er også greit å få det ned så jeg husker det om 50 år når jeg sjekker bloggen min da. Nettet er fantastisk og oppskrytt. I morgen blir en rolig dag, men kajakk teori kl 13, og fri resten. Herlig å være student her nede. Skal prøve og oppdatere bloggen litt oftere.

Vi snakkas folkens!

Adios

-P-